2.Kongebok 4:1-7 forteller historien om en enke etter en av disiplene til profeten Elisja. Da disippelen døde, etterlot han seg en gjeld som hans enke måtte betale. Det hadde hun ikke mulighet til, og hennes to sønner stod derfor i fare for å bli tatt til treller som betaling for å løse ut gjelden. Da gav Elisja henne et ord som løste hele situasjonen. Historien er kjent som “underet med de tomme kar.”

Vi skal ikke gå i detalj i hele historien, men se på det spørsmålet som Elisja stilte enken da han kom. Han sa: “Hva har du i huset?” (2.Kongebok 4:2). Dette spørsmålet er ikke noe som bare gjaldt den situasjonen enken var i, men det gjelder også for oss som lever i dag. I Romerne 15:4 kan vi lese: “Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmodet og den trøsten som Skriftene gir.” Dette verset viser oss at det vi leser i det gamle testamentet har en åndelig dimensjon for oss.

For å forstå spørsmålet til Elisja må vi først forstå hva som menes med huset. Svaret på det finner vi Hebreerne 3:6: “Men Kristus var tro som Sønn over han hus. Og hans hus er vi, så sant vi like til enden holder fast ved frimodigheten og det håpet vi roser oss av.” Vi som hører til Jesus er huset! Spørsmålet til oss blir da hva vi har i dette huset. Vi kan fylle et fysisk hus med mye forskjellig inventar, og vårt åndelige hus kan ha inventar som vi ikke bør ha. Den som tilhører Jesus, kan ikke fylle hans hus med det som Jesus ikke vil ha sitt hus!

Vi skal derfor se på det inventaret som bør være i et hus som tilhører Jesus. Når vi fortsetter å lese i 2.Kongebok 4 finner vi svaret på hva et Guds menneske skal ha. ”En dag gikk Elisja over til Sjunem. En velstående kvinne som bodde der, nødde ham til å ete hos seg. Hver gang han siden dro der forbi, tok han inn der og fikk seg mat. En gang sa hun til mannen sin: Hør her, jeg vet at han som stadig drar forbi oss, er en hellig Guds mann. La oss mure opp et lite takkammers og sette inn der en seng for ham og et bord og en stol og en lysestake. Når han så kommer til oss, kan han ta inn der.” (2.Kongebok 4:8-10). I disse versene ser vi hva en hellig Guds mann, eller hva en hellig Guds kvinne, trenger.

Det første som trengs er et takkammers. Takkammerset symboliserer bønn og fellesskap med Gud. I Matteus 6:6 sier Jesus: ”Men du, når du ber, da gå inn i lønnkammeret ditt og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.” Den troendes første prioritering er bønn og fellesskap med Gud, de troendes Far. Når vi påkaller Jesus og blir frelst tar vi imot ham som Frelser og Herre. Når vi ber er det for at hans vilje skal skje i våre liv og på jorden. Ved bønn får vi også visdom og hjelp til de forskjellige utfordringene og vanskelighetene vi vil møte her i livet. Det vil vise seg hvem som ber og har fellesskap med Gud, fordi han vil svare i det åpenbare. Takkammerset var det første som kvinnen i Sjunem forsto at Elisja trengte. Slik som Elisja trengte sitt takkammers trenger den troende i dag sitt lønnkammer.

Det andre Elisja trengte var en seng. Sengen symboliserer hvile. Her får du nye krefter. Det står om patriarken Jakob: “De fortalte det til Jakob og sa: Din sønn Josef er kommet til deg. Da gjorde Israel seg sterk og satte seg opp i sengen.” (1.Mosebok 48:2). Jakob var syk og trengte hvile. I sengen fikk han krefter til å reise seg og ta imot sin sønn Josef. Når vi fortsetter å lese, ser vi at Jakob profeterer og velsigner Josefs to sønner, og resten av sine egne sønner. Det profetiske ordet som han brakte er tidløst, det er virksomt den dag i dag.

Sengen er et hvilested der en får nye krefter. Hvis sengen derimot er for kort, vil det ha negative konsekvenser. I Jesaja 28:20 leser vi: “Ja, sengen er for kort til å strekke seg ut i, og teppet er for smalt til å svøpe seg i.” På mine turer til Asia og Afrika har jeg noen ganger fått en seng som er for kort, med ett teppe som både er for smalt og kort. Da får du ikke hvilt, og du mangler de kreftene som trengs for å møte morgendagens oppgaver. I åndelig forstand er en seng som er for kort feil lære. Romerne 10:17 sier: ”Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.” Det troens ord som vi tar imot gir oss to ting; hvile og visshet: “For det er vi som kommer til hvilen, vi som tror.” (Hebreerne 4:3a) og “men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.” (Hebreerne 11:1). Når sengen er for kort i ens åndelige hus, og en ikke får hvile, har en tatt imot feil lære og undervisning, for i et åndelig og troende menneskes hus er det hvile og visshet. Hva har du i huset?

Det tredje som trengs er et bord. Bordet er stedet der føden er. I Tabernaklet var det ett bord. Det var plassert i det rommet som ble kalt Det hellige, utenfor forhenget til Det aller helligste (2.Mosebok 26:35) “Og på bordet skal du alltid legge skuebrød for mitt åsyn.” (2.Mosebok 25:30). Uansett hva den troende møter av motstand, så har Gud et bord med mat til sitt folk som gjør at en beseirer fienden: “Du har dekket et bord for meg like for mine fienders øyne.” (Salme 23:5a) Ved dette bordet er en i fellesskap med andre troende som har seiret: “Men jeg sier dere: Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike.” (Matteus 8:11). Et Guds menneske har felleskap og føde sammen med Jesus: “Da det var blitt kveld, gikk han til bords med de tolv.” (Matteus 26:20).

Det fjerde Elisja trengte var en stol. Stolen symboliserer autoritet og posisjon både i den synlige verden og den åndelige. Eglon, kongen i Moab, satt på sin stol da israelitten Ehud kom og avlivet han, for det onde han gjorde mot israelittene (Dommerne 3:12, 20-21). Eli, ypperstepresten, falt av sin stol og brakk nakkebenet på grunn av sin misgjerning. (1.Samuel 3:13, 4:18).

Etter at Kristus hadde utført sitt oppdrag om å være et sonoffer for verdens synd ble han tatt opp til himmelen. Gud “…reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen.” (Efeserne 1:20). Gud har satt sin Sønn på tronen i himmelen. Siden vi er hans hus så er dette også plassen for oss som tilhører ham. Dette bekrefter Guds ord: “Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus.” (Efeserne 2:6). Stolen representerer autoritet og posisjon. For at vi skal forstå den autoritet og posisjon Gud har gitt oss, vil vi trenge både et takkammers der vi har fellesskap med Gud, og et bord der vi kan få åndelig mat.

Det femte Elisja trengte, og som vi trenger, er en lysestake. Lysestaken gir åpenbaring om at Gud etter sin “guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem som skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten.” (2.Peter 1:3-4). Guds Ord og åpenbaringen gir oss veiledning, som gjør at vi utfører Guds vilje mens vi er her på jorden: “Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.” (Salmene 119:105).

Ut fra det som vi har lest i 2.Kongebok 4:8-10 har vi fått en beskrivelse av det inventaret en hellig Guds mann trengte. Spørsmålet til deg blir derfor: Hva har du i huset? Huset tilhører Herren, og ingen kan ha noe i huset som Herren ikke har behag i. Apostelen Paulus skriver dette om å være til behag for Herren: “Derfor setter vi også vår ære i – enten vi er hjemme eller borte – å være ham til behag. For vi må alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt.“ (2.Korinterne 5:9-10).