Den som aldri rokkes.

Noe av det siste som Jesus underviste sine disipler om før han ble opprykket, var om endetiden. I Matteus 24:3 spør disiplene han: …hva skal være tegnet på ditt komme og på tidsalderens ende?

Jesus svarer dem: Se til at ingen fører dere vill!

For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill.

Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme.
For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet.

For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der.

Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene. (Matt. 24:4-8)

I Lukas 21:10-11 sier Jesus om denne tiden: Da sa han til dem: Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Store jordskjelv skal det være, og hunger og pest mange steder. Fryktelige ting skal skje, og det skal vise seg veldige tegn fra himmelen.

Ut i fra det som Jesus her sier, vil det være svært dramatiske ting som jordboerne kommer til å oppleve under tiden før Jesus kommer tilbake. Ikke noen nasjon vil være upåvirket av de katastrofer, kriger og epidemier som kommer. Så store rystelser vil komme at ingen regjering eller myndighet vil være i stand til å hjelpe. Hans røst rystet den gangen jorden. Men nå har han lovt, og sagt: Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen.

Men dette ordet: enda èn gang, gir til kjenne at de ting som rystes skal bli tatt bort. For de er jo skapte ting. Og så skal det som ikke kan rokkes, bli stående.

Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt. (Heb.12:26-28)

Det eneste som vil bli stående under denne tiden er det som ikke kan rokkes.

Den som ikke rokkes.

Vi skal nå se på hva som kjennetegner den som aldri vil rokkes.

I Salme 15 spør David: Herre, hvem skal bo i ditt telt? Hvem skal bygge på ditt hellige berg? (Salme 15:1)

David var ikke fornøyd med å være i møteteltet fra tid til annen. Han ville bo i Herrens nærvær. Han var heller ikke fornøyd å oppleve topper og høydepunkter i livet. Han ville bygge på det hellige berg.

Oversatt til vår tid så var ikke David fornøyd med søndagsmøter i den lokale menighet. Han var heller ikke fornøyd med å være på å oppleve en god konferanse, eller en bibelcamp. Han ville oppleve Herrens nærvær konstant. Davids lengsel er slik lengselen til den rettferdige skal være, for vi er kalt til samfunn med Jesus.

Gud ser alltid til hjertet og han så at det David lengtet etter, kom fra hjertet. Og Herren svarte ved å gi David ti punkter:

Den som vandrer ustraffelig og gjør rettferdighet, som taler sannhet i sitt hjerte.

Den som ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør sin neste ondt og ikke fører skam over den som står ham nær.

Den som ser med ringeakt på den gudløse, men som ærer dem som frykter Herren. Den som sverger selv til skade og ikke bryter sitt ord.

Den som ikke låner ut sine penger mot rente, og som ikke tar bestikkelser mot den uskyldige. (Salme 15:2-5a)

Salme 15 avslutter med å si: Den som handler etter dette, skal ikke rokkes i evighet. (Salme 15:5b)

1. Den som vandrer ustraffelig.

Den første gangen vi i bibelen finner uttrykket ”vandre ustraffelig” er i 1.Mos. 17:1. Her leser vi: Da Abram var nittini år gammel, åpenbarte Herren seg for ham og sa til ham: Jeg er Gud Den Allmektige, vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig.

I det foregående verset, 1.Mos.16:16 står det: Abram var åttiseks år gammel da Hagar fødte ham Ismael.

I tretten år, fra Abram var åttiseks til han var nittini år, var himmelen taus. Abraham var Guds venn, men Abram var kommet inn på et sidespor i sin vandring med Herren. Abram vandret ikke lenger for herrens åsyn. Grunnen til dette var at han handlet i vantro da han gikk inn til Hagar.

Når vi mennesker, etter vår beste evne, skal ”hjelpe” til med å få Guds løfter innfridd, da vil det ende med et kjødelig resultat. Slik var det og med Abram, han ble far til Ismael.

Da Herren tretten år senere åpenbarte seg for ham, presenterte han seg som Gud Den Allmektige. Ved å presentere seg slik får Abram vite at for Herren er ingenting umulig. Da Abram omvendte seg fra sitt sidespor, vandret han resten av sitt jordliv for Herrens åsyn.

2. Gjør rettferdighet.

Som vi så under punkt 1, så handlet Abram i vantro da han gikk inn til Hagar. Da han ti år tidligere (1.Mos.12:4) begynte sin vandring mot det landet Herren ville gi ham, så var det en vandring i tro. Og fordi han trodde Herren ble han erklært som rettferdig.

Den eneste måten de rettferdige skal leve på er å vandre og gjøre gjerninger i tro.

Men den rettferdige av tro skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham. (Heb.10:38)

3. Som taler sannhet i sitt hjerte.

Når et menneske vet hva som er sant og likevel ikke lever i sannheten, da er dette selvbedrag. Johannes sier: Jeg har gledet meg meget fordi jeg har funnet noen av dine barn som vandrer i sannhet, etter det bud vi har hørt fra Faderen. (2.Joh.4)

Som vi ser i dette verset så er det ikke mange som gjør etter den sannhet de har fått høre.

Dette er farlig, for det Ordet er mektig til å frelse:

Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som har makt til å frelse deres sjeler.

Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. (Jak.1:21-22)

4. Den som ikke baktaler.

Den som baktaler gjør seg selv til dommer: Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer. (Jak.4:11)

Så alvorlig er det i Herrens øyne å baktale, at hvis han ikke omvender seg fra en slik praksis så vil han bli utryddet: Den som hemmelig baktaler sin neste, ham vil jeg utrydde. (Salme 101:5a)

5. Ikke gjør sin neste ondt.

Vi lever i en ond verden. Vi vil derfor erfare at det både blir gjort urettferdighet og ondt mot oss. Den beste måten å overvinne dette på er ved å gjøre godt: Og hvem kan gjøre dere ondt, hvis dere legger vinn på det gode? (1.Pet.3:13)

Er det noen som urettmessig har fått erfare menneskers fiendskap og hat så er det Jesus. Han sa: Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere. (Matt.5:44)

Be om visdom, og gi de mennesker som gjør deg ondt til Gud. La han ta seg av dem: Hevn dere ikke selv, mine kjære, men gi rom for vreden. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren. (Rom.12:19)

Vil du være en overvinner av det onde, så er eneste utvei å overvinne det onde med det gode.

La deg derfor ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode. (Rom.12:21)

6. Ikke fører skam over den som står nær.

Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var?

Eller hvordan kan du si til din bror: La meg trekke flisen ut av øyet ditt! Og se, det er en bjelke i ditt eget øye.

Du hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din bror øye. (Matt.7:3-5)

Når noen har en bjelke i sitt eget øye, da er det mennesket blind. Og den som er blind vet ikke hvor han går. Det er derfor hykleri når noen som er blind vil restaurere en som har en liten flis i øyet! Den som vil hjelpe sin bror, som har fått noe inn i sitt liv som gjør at han ikke ser klart, kan ikke samtidig ha noe i sitt liv som gjør han udugelig til slik ”hjelpsomhet”. Den som ser klart vil aldri eksponere sin brors flis, men han vil restaurere han med nåde og visdom. Når restaurering blir gjort på rette måte, vil den bror som har hatt en flis i sitt øye få oppleve Guds kjærlighet, i stedet for at det blir ført skam over ham av den som står ham nær.

7. Ser på ringeakt på den gudløse, men ærer den som frykter Gud.

Når det står at en skal se med ringeakt på den gudløse, så betyr ikke det at skal hovere eller se ned på sine medmennesker. Å se på ringeakt på den gudløse betyr at vi skal ringeakte det som den gudløse elsker i denne verden:

Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham.

For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden.

Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid. (1.Joh.2:15-17)

Den som tilhører Gud skal trakte etter de himmelske verdier, de som vil alltid bestå. Når en gjør det vil forstå at det som den gudløse trakter etter, er ingenting av evig verdi.

Om seg selv sier Paulus: Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Eller søker jeg å gjøre mennesker til lags? Dersom jeg ennå søker å være mennesker til lags, da var jeg ikke Kristi tjener. (Gal.1:10)

Paulus søkte verken å bli anerkjent av mennesker, eller av Gud. Han var en Kristi tjener som i tro utførte sitt embete. Når den rettferdige lever i tro, skal han ikke forvente anerkjennelse av verken mennesker eller Gud. Det er slik den rettferdige skal leve! Gud slår ikke sine rettferdige på skulderen og gir dem ros fordi de gjør det de skal gjøre. Gjerninger gjort i tro, er noe som Gud forventer at vi skal gjøre. Og vi er uverdige tjenere som er pliktig til å gjøre det som er pålagt oss. Slik skal også dere, når dere har gjort alt det som er pålagt dere, si: Vi er unyttige tjenere! Vi har bare gjort det vi var skyldige i å gjøre. (Lukas 17:10)

Gud er bare fornøyd med en ting, og det er hva Jesus gjorde på korset.

Men en dag skal alle få igjen for hva de har gjort her på jorden, og Paulus visste at denne dagen ville komme. Han fryktet derfor Gud og tok sitt kall på alvor. Et slikt menneske skal vi ære, for ved sitt liv og sine gjerning så visste Paulus at han levde for Gud.

8. Den som sverger seg selv til skade og ikke bryter sitt ord.

Når du gjør Gud et løfte, så dryg ikke med å holde det, for han har ikke behag i dårer! Hold det du lover! Bedre er det at du ikke lover, enn at du lover og ikke holder det.

La ikke din munn føre synd over ditt legeme og si ikke til Guds sendebud: Det var av vanvare jeg gjorde det! – Hvorfor skal Gud harmes over din tale og ødelegge dine henders verk? (Fork.5:3-5)

All tro vil vi prøvd, også løfter som en gir til Gud. Et menneske skal derfor være veloverveid når en gir et løfte, for hvis en ikke holder det en har sagt, så vil det vekke Guds harme.

9. Den som ikke låner ut sine penger mot rente.

Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg. (Matt.5:42)

Hvis en bror kommer i den situasjonen at han trenger til å låne, så er det en vanskelig situasjon for han. For at situasjonen ikke skal bli verre skal ikke utlåneren ta rente av ham. Gud ser alt, og han vil velsigne den som viser nåde til andre.

10. Som ikke tar bestikkelser mot den uskyldige.

Å ta imot bestikkelser er korrupsjon, og den gjøres for å få urettmessige fordeler.

Den ugudelige tar gaver ut av brystlommen for å bøye rettens gang. (Ordspr. 17:23)

Den rettferdige skal i all sin ferd være ærlig og sanndru, selv om han kan bli skadelidende.

Sannheten tåler enhver inspeksjon, og den som er hel i sin ferd vil bli stående under enhver storm.

Sluttord.

Da Herren hadde gitt David disse punktene, avsluttet han med å si:
Den som handler etter dette, skal ikke rokkes i evighet. (Salme 15:5b)

Så forferdelig vil situasjonen på jorden bli i endetiden at Jesus sier: Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. (Lukas 21:26)

To vers lenger ned sier han: Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til. (Lukas 21:28)

Den som løfter hodet når den ene katastrofen etterfølger den andre, er den som er optimist. Dette er den som har bygget sitt liv på Guds ord og vandrer med Jesus. Han vet at han ikke skal rokkes. Og når han retter seg opp og løfter hodet så vet han at opprykkelsen er nær.