…og hans navn skal kalles Under…

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.  (Jes.9:6)

I Bibelen kan vi lese at Jesus kalles med mange forskjellige navn. Når Bibelen forteller om navn, så viser navnets betydning de egenskapene som bæreren av navnet har. Slik er det også med de forskjellige navnene til Jesus. Vi skal nå se på ett av de navnene som Jesus har; Under.

Det er ingen annen enn Jesus som har fortjent å ha navnet Unde. Hele hans liv, fra fødselen, til sin død og oppstandelse, vitner om at han er et Under. Det er ti punkter som bekrefter dette.

 

1.    Hans unnfangelse og fødsel var et under.

Jesus er det eneste mennesket som er blitt unnfanget av Den Hellige Ånd.  Med Jesus Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria var trolovet med Josef, men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd.  (Matt.1:18)

Det at Jesus ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, og født av en jomfru, er ikke noe mindre enn at Gud selv lot seg bli født av en kvinne! Profeten Jesaja sier om dette: Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gu ham navnet Immanuel. (Jesaja 7:14). Immanuel betyr: Gud med oss.

Tidspunktet for Jesu fødsel var heller ingen tilfeldighet, men det var på en forutbestemt tid. Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, under loven. (Gal. 4:4).

Med disse fakta ser vi at hans navn ikke kunne bli noe annet enn Under.

 

2.    Hans oppvekst var et under.

Bibelen forteller oss at på grunn av at synden kom til menneskeheten, så førte det til at ingen mennesker var i stand til å leve opp til Guds standard av rettferdighet: Det er ikke en forstandig, det er ikke en som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt ugudelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste. (Rom.3:11-12).

Dette var imidlertid ikke tilfelle når det gjaldt Jesus. Han sier: Hvem kan overbevise meg om synd? (Joh.8:46a). Under hele sin oppvekst og voksne liv, levde han et liv som behaget Gud. Og Jesus gikk frem i visdom og alder og velvilje hos Gud og mennesker. (Luk.2:52). Det at Jesus hadde velvilje hos Gud viser oss at han fra barndommen levde i tro, Men den rettferdige av tro skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham. (Heb.10:38)

 

3.    Hans lydighet var et under.

Jesu eneste formål var å leve sitt liv i lydighet til sin Far. Han hadde ingen andre interesser og behov enn å leve på en slik måte. Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen står det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud. (Heb.10:6-7).

En slik lydighet vil alltid koste mye, men kjærligheten til sin Far gjorde at Jesus villig betalte lydighetens pris: Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led. (Heb.5:8)

 

4.    Hans lære var et under.

Siden Jesus bare gjorde det som var til behag hos Gud, var også Guds ord hans lære. Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men han som har sendt meg. Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv. Den som taler av seg selv, søker sin egen ære. Men den som søker hans ære som har sendt ham, er sannferdig, og det er ikke urettferdighet i ham. (Joh.7:16-18)

Når et menneske velger den lydigheten som Jesus valgte, vil det alltid gjenkjennes på den lære og de ord som et slikt menneske taler. Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da var folket slått av undring over hans lære. For han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde. Matt.7:28-29).

De skriftlærde lærte og talte ut fra deres tradisjon og egeninteresser. Jesus derimot, talte ord fra himmelen, og derfor var hans tale enestående. Tjeneren svarte: Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen. (Joh.7:46)

 

5.    Hans gjerninger var et under.

Etter at Jesus ble opprykket til himmelen, får han dette vitnesbyrdet i Apostlenes gjerninger 10:38. og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel, og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham.

Gud elsker sin ypperste skapning, mennesket. Og han viser sin kjærlighet ved de ord og gjerninger som Jesus gjorde: den som har sett meg, har sett Faderen…De ord jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, han gjør sine gjerninger. (Joh.14:9b, 10b).

Før Jesus kom og gjorde Guds gjerninger, kunne ikke Gud uttrykke seg slik han ønsket overfor sin skapning. Siden Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid, så vil han alltid gjøre sin Fars vilje til de mennesker som kommer til ham.

 

6.    Hans kjærlighet var et under.

Den kjærligheten som Jesus hadde til sin Far, og til oss mennesker, har ingen andre enn han vist. Hans kjærlighet var så stor at han døde for at vi skulle få våre synder tilgitt ved hans offer. Ved å legge ned sitt eget liv kunne vi mennesker få tilgivelse og tjene den levende Gud. Hvor meget mer skal da Kristi blod – han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud! (Heb.9:14)

Selv sa han om sin kjærlighet: Ingen har større kjærlighet enn denne som setter sitt liv til for sine venner. (Joh.15:13)

 

 

7.    Hans død var et under.

Men Jesus ropte med høy røst og utåndet. Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. Men da høvedsmannen, som sto der like foran ham, så at han utåndet med et slikt rop, sa han. Sannelig, denne mann var Guds Sønn! (Mark.15:37-39).

Høvedsmannen hadde sett livet ebbe ut av de mange som hadde blitt korsfestet før Jesus ble korsfestet. Men da han så hvordan Jesus døde, bekjente han at Jesus var Guds Sønn. Dødsårsaken til de som ble korsfestet var kvelning. Dette skjedde ved at soldatene brakk føttene på dem. Siden føttene var brekt, kunne de ikke holde kroppen oppe og få den oksygenen de trengte. Til slutt døde de så av kvelning.

Når Jesus døde, ropte han med høy røst og utåndet. For første og eneste gang i menneskets historie var høvedsmannen vitne til et menneske som døde på sin egen kommando. En tid før han døde sa Jesus til sine disipler: Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette bud fikk jeg av min Far. (Joh.10:17-18)

 

8.    Hans oppstandelse var et under.

Når et menneske er død har det ingen mulighet til igjen å ta del i livet på jorden: For de levende vet at de skal dø. Men de døde vet ikke noen ting, de får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt. Det er for lenge siden forbi med både deres kjærlighet og deres hat og deres ærgjerrighet, i all evighet har de ikke mer noen del i alt det som hender under solen. (Forkynneren 9:5-6).

Når livet er ferdig, vil alle mennesker måtte stå til ansvar for det livet de levde her på jorden. Det er menneskets lodd èn gang å dø, og så komme for Guds domstol. Da Jesus døde var det ikke for sin del han døde. Han døde som en stedfortreder for meg og deg, og derfor kunne ikke døden holde på ham: Han oppreiste Gud, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast. (Ap.gj. 2:24).

Døden hadde ingen makt over Jesus, og den har heller ingen makt over de som tror på Jesus: Jeg ber oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som tror på meg, skal leve enn om han dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? (Joh. 11:25-26)

 

9.    Hans opprykkelse var et under.

Likesom Jesu komme til jorden var et under, slik var også hans retur til himmelen et under.

Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt dette til dem, opptatt til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd. (Mark.16.19).

Jesus Kristus har ingen begynnelse eller slutt. Han har alltid vært til, og i all evighet vil han styre over skaperverket med rettferdighet. For en kort tid gikk han ut av evigheten for å gjøre sin Fars vilje her på jorden. Da han hadde fullført sitt kolossale offer, tok hans Far ham til seg i himmelen. Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!  (Heb.4:14)

10.                       Hans gjenkomst vil være et under.

Når tiden er inne vil Jesus Kristus komme tilbake på samme måte som han ble opprykket: Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen. (Ap.gj. 1:11).

Da han kom første gangen, var det bare et fåtall mennesker som så han. Det var noen gjetere, og det var tre vise menn.

Når han kommer tilbake vil hvert øye se ham: For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver etter han gjerning. (Matt.16:27).

Dette vil være den største begivenheten som menneskeheten vil være vitne til. Da skal hvert kne bøye seg og bekjenne at Jesus er Herre!

 

Jesus Kristus er Under!!