Givertjenesten.

Vi skal i denne undervisningen se på hva Guds Ord sier om å gi. I det gamle testamentet finner vi standarden om å gi i loven om tiende. Undervisning om tiende vil du finne under: Undervisning/Ord til oppbygging på denne hjemmesiden.
Det vi skal se på i denne artikkelen er den lære og praksis vi finner i det nye testamentet. Metoden vi vil bruke er å stille spørsmål og la Guds Ord besvare spørsmålene.

Spørsmål 1. Hvorfor skal vi gi?
* Jesus har kjøpt oss og alt vi er og har skal stå til hans disposisjon.
Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og oppstod for dem.  (2.Kor.5:15)

* Slik at vi kan samle oss skatter i himmelen.
Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. 
For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.  (Matt.6:19-21)

* Slik at den som er kalt til å forkynne evangeliet kan leve av det.
Når vi har sådd de åndelige goder hos dere, er det da for mye om vi høster timelige goder fra dere?  (1.Kor.9:11)

Spørsmål 2. Hvor skal en gi?
* Der en får sin åndelige mat.
Vet dere ikke at de som gjør tjeneste i tempelet, får sitt underhold fra tempelet? Og de som tjener ved alteret, får sin del fra alteret?
Slik har også Herren fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet.  (1.Kor.9:13-14)

* Til de som en blir lært av.
De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære.
For Skriften sier: Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker! – Og: Arbeideren er sin lønn verd!  (1.Tim.5:17-18)

* Til de som går ut med evangeliet.
Dere vet jo selv, dere filippere, at i evangeliets første tid, da jeg drog ut fra Makedonia, var det ingen annen menighet enn dere som hadde slikt samfunn med meg at det ble ført regnskap over gitt og mottatt.
Allerede da jeg var i Tessalonika, sendte dere både én og to ganger det jeg trengte.  (Fil.4:15-16)

Spørsmål 3. Hvordan skal en gi?
* På alle områder skal den kristne leve i tro. Vi skal derfor gi i tro.
Men den tviler, er dømt dersom han eter, fordi han ikke gjør det i tro. Alt som ikke er av tro, er synd.  (Rom.14:23)

* Slik han setter seg fore i hjertet, med glede.
Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.  (2.Kor.9:7)

* I hemmelighet.
Når du gir en almisse, skal du ikke gjøre det kjent med trompeter, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å bli æret av mennesker. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn.
Men når du gir din almisse, da la ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør,
Slik at din gave kan være i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.  (Mt.6:2-4)

Spørsmål 4. Hva skjer når en gir?
* Misjonsbefalingen blir utført.
Vi roser oss ikke over all måte av andres arbeid. Men vi har det håp at deres tro skal vokse, slik at vi skal bli enda mye større blant dere – etter det som er tilmålt oss.
Da vil vi også kunne forkynne evangeliet i de land som ligger bortenfor dere, uten å ta æren for arbeid som alt er utrettet av andre på det område som er tilmålt dem.  (2.Kor.10:15-16)

* Menigheten blir oppbygd.
Er jeg ulærd i talekunst, så er jeg det ikke i kunnskap. Tvertom, den er jo på alle måter og i alle ting blitt åpenbart for dere.
Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket meg selv, for at dere kunne bli opphøyet, ved at jeg uten vederlag forkynte Guds evangelium for dere.
Andre menigheter plyndret jeg, ved å ta lønn av dem for å kunne gjøre tjeneste hos dere.  (2.Kor.11:6-8)

* Gud vil oppfylle all vår trang i Kristus Jesus.
Men nå har jeg mottatt alt og har overflod! Jeg har fullt opp etter at jeg har fått gaven dere sendte med Epafroditus. Den er en vellukt, et offer Gud gjerne tar imot og som er til behag for ham.
Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus.  (Fil.4:18-19)

* Den som gir, han får.
- Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere.  (Lk.6:38)
- Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse.  (2.Kor.9:6)

* Gud skal mangedoble det en gir.
- Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til og ha overflod til all god gjerning.  (2.Kor.9:8)
- Og han som gir såmannen såkorn og brød å ete, han skal også gi dere såkorn og la det mangedoble seg, og gi vekst til fruktene av deres rettferdighet.  (2.Kor.9:10)

Spørsmål 5. Hva viser givertjenesten?
* At en elsker Jesus.
Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke både tjene Gud og mammon.  (Mt.6:24)
- Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, skal bli elsket av min Far. Og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.  (Joh.14:21)
- Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.  (Joh.14:23)

* At en har en ekte tro.
Denne giver-tjenesten er en prøve på ektheten hos dere, og de vil prise Gud for deres lydighet til å bekjenne Kristi evangelium, og for den oppriktige godhet dere viser i samfunnet med dem og med alle.  (2.Kor.9:13)

 
Svarene som vi har fått på disse spørsmålene er helt i tråd med det som Jesus kom for å gjøre; å frelse mennesker og bygge sin menighet.
-For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.  (Lk.19:10)
-Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.  (Mt.16:18)

En bedre pakt.

Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, likesom han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.
For hadde den første pakt vært mangelfri, så hadde det ikke vært grunn til å søke plass for en annen. (Heb.8:6-7)

I den første menigheten kan vi lese at: Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.
Heller var det ikke noen blant dem som led nød, for alle som eide jord eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det de hadde solgt,
og la  det for apostlenes føtter. Enhver fikk så det han trengte.  (Ap.gj.4:33-35)

Da Peter på mirakuløst vis slapp ut fengselet, kan vi lese at han gikk til Marias hus der mange var samlet i bønn (Ap.gj.12:12). Maria var en leder siden folk var samlet hos henne for å be. Hun hadde også eget hus. Dette sier oss at det var ikke noe påbud om å selge jord eller hus, men den enkelte troende gjorde som Den Hellige Ånd gav tro for.

Under loven, den gamle pakt, var Israel pålagt å gi tiende av all den grøde og vekst som de hadde. Forfatteren av Hebreerbrevet sier at den første pakt var mangelfull og den kunne ikke bringe noen til fullkommenhet (Heb.9:9). For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingenes virkelige skikkelse. Derfor kan ikke loven, ved de offer som hvert år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem. (Heb.10:1)

Jesus har kommet at vi skal ha liv og overflod av liv (Jh.10:10). Den nye pakten med sitt overflod av liv, kan den troende bare tilegne seg ved å leve i tro: Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. (Heb.10:38)

Når den troende vender seg bort fra loven og lever i tro på alle livets områder, også i det å gi, har han stilt seg i en slik posisjon at en kan begynne å tilegne seg av den ufattelige rikdommen som er i Kristus.
Apostlene forkynte Kristus korsfestet og stor nåde var over dem og ingen manglet noe. Dette livet er tilgjengelig for alle troende i dag.
I den nye pakten er det ingen mangler, verken for den som gir, eller for den som mottar.

Sluttord.

Vi har sett at fordi menigheten i Korint støttet tjenesten til Paulus så kunne han nå lenger med evangeliet (2.Kor.10:16).
En dag skal denne kloden med alt på den gå i oppløsning. I dag har vi muligheten til å bruke våre liv og våre midler på en slik måte at vi er med og fremskynder Jesu gjenkomst.
Da nå alt dette går i oppløsning, hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann.  (2.Pet.3:11-12)