Mefiboset.

”Da sa kongen. Er det ennå ikke noen igjen av Sauls hus, så jeg kunne gjøre Guds miskunnhet mot ham? Siba svarte kongen: Det er ennå en sønn av Jonatan, en som er lam i begge føttene.

Kongen spurte ham: Hvor er han? Siba svarte kongen: Han er i huset hos Makir, sønn av Ammoel i Lo-Debar.

Så sendte kong David bud og hentet ham fra Makirs, Ammiels sønns hus i Lo-Debar.” (2.Sam.9:3-5)

Mefiboset var sønn av Jonatan og sønnesønn av kong Saul. Hans far og bestefar hadde falt i et slag med filistrene. Da nyheten om dette nådde frem til den som passet på Mefiboset skjedde det en ulykke som fikk et alvorlig utfall for Mefiboset.

”Jonatan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i begge føttene. Han var fem år gammel da meldingen om Saul og Jonatan kom fra Jisre´el, og den kvinnen som passet ham, tok ham og flyktet. Men idet hun skyndte seg av sted, falt han ned og ble lam. Hans navn var Mefiboset.” (2.Sam.4:4)

Mefiboset hadde ikke noe godt liv. Da han var liten, og avhengig av andres støtte og hjelp, ble han sviktet av den som var ham nærmest. Kvinnen som passet ham mistet ham da ryktene om krigens tfall nådde henne. Hun var satt til å være hans forsørger og beskytter. I et nu forsvant hun ut av hans liv og lot han bli overgitt til omstendighetene.

På en måte vi ikke kjenner til kom Mefiboset til Makir i Lo-Debar.

Nå, mange år senere bodde Mefiboset i Lo-Debar og ble tatt hånd om av Makir.

Han levde i frykt for at han skulle bli funnet fordi han var av kongelig ætt og dermed en potensiell overtaker av tronen.

Lo-Debar betyr: ikke enger eller ingen beitemarker. Mefiboset bodde på et sted der det ikke var noen vekst, frukt eller grøde. Han hadde bokstavelig talt et tørt liv, avhengig av andre for å overleve. En dag så Mefiboset en støvsky som nærmet seg, lam som han var kunne han ikke rømme til noen steder. De som kom var fra Jerusalem, fra kong David.

De kom for å hente ham: ”Og da Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, kom inn til David, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden. Og David sa: Mefiboset! Han svarte: Her er din tjener.

David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil gjøre vel mot deg, for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake hele den jordeiendommen Saul, din far, eide. Du skal alltid ete ved mitt bord.

Da kastet han seg ned og sa: Hva er din tjener, at du lar ditt øye falle på en død hund som meg?” (9:6-8)

Livets harde realitet hadde gjort at Mefiboset hadde et lavt selvbilde. Han kalte seg selv en død hund. En hund får restene etter oss mennesker. En død hund derimot er et unyttig dyr som ikke blir estimert og verdsatt. Men dette selvbildet skulle til å bli forandret fordi kongen ville vise ham miskunnhet.

Mefiboset var av kongelig ætt, og det hadde vært et fall i hans liv. Slik er det med hele menneskeheten. Vi er skapt i Guds bilde og vi er hans slekt og ætt: ”For i ham er det vi lever og rører oss og er til. Som også noen av deres egne diktere har sagt: For vi er også hans slekt.

Da vi nå altså er Guds ætt,…” (Ap.gj.17:28-29a)

Da Adam falt i Edens hage, så falt også menneskeslekten: ”Men med nådegaven er det ikke som med fallet. For er de mange døde på grunn av den enes fall, så er meget mer Guds nåde og nådens gave i det ene mennesket Jesus Krists, blitt overmåte rik for de mange.” (Rom.5:15)

Slik som Mefiboset hadde et fall i sitt liv, har alle mennesker hatt et fall.

Fra å være en som betegnet seg selv som en død hund ble forandringen stor for Mefiboset. Da han kom til Jerusalem satt han alltid ved kongens bord og inntok sine måltider. Der satt han sammen med kongens sønner og de øverste av kongens tjenere. Hans lamme ben var det ingen som la merke til for de var skjult under bordet! Han fikk også tilbake den jordeiendommen som hadde tilhørt hans bestefar, Saul. Mefiboset ble på alle områder restaurert.

Slik er det også i dag. På grunn av Kongens miskunnhet har det gått ut et bud fra Jerusalem ( = Menigheten; Åp.3:12, 21:10) om å hente disse som lever bortgjemt og glemt på de tørre steder, uten noen personlig vekst, frukt eller grøde.

Den store Kongen; Jesus Kristus, har sendt bud på deg. Han vil hente deg til sin menighet, Jerusalem. Slik som David viste om Mefiboset før det ble sendt bud på ham, så vet Jesus om deg. David viste også at Mefiboset var lam i begge føttene, men det hindret han ikke for å vise miskunnhet.

Jesus vet om dine fall. Han vet om de som har sviktet deg, og han vet at du har et tørt åndelig liv borte fra menigheten.

Han kaller på deg for å vise deg sin miskunnhet. Ikke gjem deg for Jesus. Han vil restaurere deg og la deg ete ved Kongens bord i all evighet: ”Du dekker bord for meg, like for mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over.

Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mine livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.” (Sal.23:5-6)