Hva ser du?

”Og Herrens ord kom til meg, det lød så: Hva ser d Jeremia? Jeg svarte: Jeg ser en stav en stav av det våkne tre. Da sa Herren til meg: Du så rett.” (Jer.1:11-12a)

Når Herren stiller oss spørsmål så er det ikke fordi han ikke ser, eller fordi han er uvitende. Nei, Herren stiller oss spørsmål for å åpne våre øyne og gi oss forstand. Han vil at vi skal se det som han ser. Det gjorde Jeremia. Han så rett. Men som vi skal se så er det ikke alltid slik for de som kaller seg Jesu disipler.

I Johannes evangelium finner vi tre disipler som så det samme og likevel konkluderte helt forskjellig.

Den første av dem er Maria Magdalena.

”Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå var mørkt. Hun så da at steinen var tatt bort fra graven.

Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.” (20:1-2)

Jesus hadde fortalt sine disipler at han skulle bli overgitt til hedningene, lide, dø og oppstå fra døden. Maria Magdalena hadde hørt dette men nå var som om Jesu ord borte fra hennes sinn.

Hva så Maria Magdalena? Hun så en tom grav. Jesu legeme var der ikke fordi han var oppstått fra døden. Det trodde ikke Maria Magdalena der og da. Og fordi hun ikke trodde var hun fortapt. ”Men er Kristus ikke oppstått, da er vår forkynnelse intet, og den tro dere har, er intet…Men er ikke Kristus oppstått fra de døde, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder.” (1.Kor.15:14, 17)

Maria Magdalena trodde at Jesu grav hadde hatt besøk av gravrøvere som hadde tatt hans døde legeme. Selv om hun var en disippel av Jesus hadde Maria Magdalena en gammel tankegang, en tankegang som ikke trodde på oppstandelse fra de døde. Maria Magdalena var i Tradisjon.

Den andre disippelen er Simon Peter.

”Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn i graven. Han så linklærne som lå der,

Og at svetteduken, som hadde vært på hodet hans, ikke lå sammen linklærne, men var lagt sammen på et sted for seg selv.” (20:6-7)

Hva så Peter? Han så en tom grav. Men så noe mer enn det. Han så også at svetteduken og linklærne ikke var der de ikke skulle ligge. Og Peter gjorde seg en Teori om hvorfor det forholdt seg slik.

Når vi ikke har erfaring med åndelige sannheter vil vi prøve å forklare vår tvil og vantro med en teori slik som Peter gjorde. Fordi Peter ikke trodde at Jesus var oppstått var også han i en alvorlig situasjon: ”Til sist åpenbarte han seg for de elleve selv, mens de satt til bords. Han refset dem for deres vantro og for deres hårde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var oppstått.” (Mk.16:14)

Den tredje som kom til graven var Johannes.

”Da gikk også den andre disippelen inn, han som kom først til graven. Og han så og trodde.” (20:8)

Hva så Johannes? Han så det samme som Maria Magdalena og Simon Peter. Han så en tom grav. Men Johannes så mer enn en tom grav. Med troens øyne så han at Jesus var oppstått! Dette er Åpenbaring.

Tre av disiplene til Jesus så det samme, men alle tre hadde forskjellig konklusjon. Den ene var i Tradisjon. Den andre i Teori. Den tredje i Åpenbaring.

Herrens spørsmål til Jeremia er fortsatt høyaktuelt: Hva ser du?

Hva gjør at vi ikke ser?

Når vi studerer Guds ord ser vi at det er syv ting som gjør at vi ikke ser. Vi skal se på alle syv, for Herren vil ha et folk som ser.

1. Ringeakte Herren .

Skriftsteder: 1.Sam.2:12,17,25,30, 3:1, 4:15.

Det første som gjør at Guds folk blir åndelig blinde er ringeakt for Herren

Ypperstepresten Elis ”sønner var onde menn, de kjente ikke Herren.” (2:12).

De tok Herrens offer til seg selv og: ”Den synd som de unge menn gjorde, var meget stor for Herrens åsyn, for de ringeaktet Herrens offer.”(2:17)

Eli fikk høre rykter om det onde som hans sønner bedrev og han fortalte dem at de forførte folket ved sine handlinger. ”..Men de hørte ikke på det deres far sa, for det var Herrens vilje å la dem dø.” (2:25b)

Det Eli skulle gjort i denne alvorlige situasjonen var å ta dem ut av tjenesten og straffe dem hardt. Men det gjorde han ikke. Han lot dem fortsette tjenesten. Han lot dem forsette å forføre folket. Ved å ikke handle etter Guds vilje ringeaktet også Eli Herren. ”Derfor lyder ordet fra Herren, Israels Gud: Vel har jeg sagt: Ditt hus og din fars hus skal ferdes for mitt åsyn til evig tid. Men nå lyder Herrens ord: Det vil være langt fra meg! Den som ærer meg, vil jeg ære, og den som ringeakter meg, skal bli til skamme.” (2:30)

Ypperstepresten Elis oppgave var å vokte Guds hjord, Israel. Det skulle skje ved at ga dem Guds ord og lede dem på rettferds vei.

”Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn. Herrens ord var dyrt i de dager, av syner var det få. Så var det en dag mens Eli lå i sitt rom – hans øyne hadde begynt å bli sløve, så han kunne ikke se.” (2:1-2)

Her ser vi at konsekvensen av Elis ringeakt var at han kom inn i et åndelig og fysisk mørke. Eli ble blind. ”Eli var da nittiåtte år gammel, hans øyne var stive – han kunne ikke se.” (4:15). Og hele Guds hjord fikk merke at han var i et mørke for han var ikke lenger i stand til å lede dem på rettferds vei.

I det mørket som rådet kom deres fiender, filistrene. ”Da gikk filistrene til kamp, og Israel ble slått. De flyktet hver til sitt telt, og det ble et meget stort mannefall – det falt tretti tusen mann av Israels fotfolk. Guds ark ble tatt, og begge Elis sønner, Hofni og Pinehas, mistet livet.” (4:10-11)

Da Eli fikk høre at Guds ark var tatt ”…falt Eli baklangs ned av stolen ved siden av porten. Han brakk nakkebenet og døde…” (4:18b)

Det vi kan lære av denne historien er at ringeakt for Herren fører til at en ikke vil se. Dette igjen vil få alvorlige konsekvenser, både for en selv, og de som en er satt til å lede.

Når noen ved sine gjerninger gjør det som er ondt, kan verken familiære bånd, eller at det er en medarbeider hindre oss i å handle i samsvar med Guds mot dem.

Et eksempel: Hvis det blir oppdaget at noen som gir mye til menigheten lever i synd, kan ikke frykten for at vedkommende slutter å gi hindre en fra å tale ham til rette, Det er å ringeakte Herren!

2. Urene lepper.

”Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt i blant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud.

Og han sa: Gå av sted og si til dette folket: Hør og hør, men forstå ikke! Se og se, men skjønn ikke.

Gjør hjertet sløvt i dette folket, gjør ørene tunghørte og klin øynene til, for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene, og slik at hjertet ikke skal forstå og omvende seg, så det kan bli legt.” (Jes.6:5,9-10)

Den andre grunnen til at Guds folk blir åndelige blinde er urene lepper.

”La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse og gir noe til dem som hører på. Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag….og heller ikke skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, som er usømmelig. Tvert imot, la det heller bringes takkebønn!...La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn.” (Efes.4:29-30, 5:4, 6)

På Jesaja sin tid var urene lepper (baksnakking, sladder, råttent og usømmelig snakk) så vanlig i Israel at selv profeten var en av dem som var uren.

Det var da Jesaja fikk se Herren i hans herlighet at han så sin urenhet. En urenhet som gjorde at han sa: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper..

De urene lepper i Israel gjorde at de kunne ikke se med øynene slik at hjertet kunne bli omvendt.

Denne forblindingen kommer av når Guds folk lar råttent snakk komme ut fra sin munn så gjør de Den Hellige Ånd sorg.

Det er Den Hellige Ånd som gir åpenbaring, lys og veiledning ved Guds ord. Når han trekker seg tilbake vil det derfor føre til åndelig blindhet og mørke. Vi skal ikke ta lett på dette for det står skrevet: La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn.

3. Gjenstridighet.

”Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Du bor midt iblant den gjenstridige ætt, som har øyne å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører. For en gjenstridig ætt er de.” (Esek.12:1-2)

”For gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trass er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge.” (1.Sam.15:23)

Det tredje som gjør en åndelig blind er gjenstridighet.

Av de to overstående skriftstedene ser vi at gjenstridighet er å forkaste Herrens ord, og at dette kan sammenlignes med trolldoms-synd.

Herren sier til Esekiel at han bodde iblant en gjenstridig ætt som hadde øyne, men kunne ikke se. Gjenstridighet gjør at en blir åndelig blind.

Kong Saul fikk et ord fra Herren om han ville ”…straffe Amalek for det han gjorde mot Israel, at han la seg i veien for ham da han drog opp fra Amalek. Gå nå av sted og slå Amalek, slå med bann alt det han har. Spar ham ikke, men drep både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og sau, både kamel og esel.” (15:2-3)

Saul dro av sted for å iverksette Herrens ord. Han drepte for fote og lot ingen leve uten Agag, Amaleks konge. ”Men Saul og folket sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet og gjøfeet og lammene – alt som så godt ut, og ville ikke slå dem med bann…” (15:8-9)

Halvgjort er ugjort! Da Saul ble konfrontert av Samuel om at han hadde spart Agag og det beste av buskapen unnskyldte han seg med at dyrene skulle ofres til Herren (15:21).

Når vi dekker over våre selviske handlinger ved å åndeliggjøre dem, så skal vi vite at Herren ikke har behag i hva vi gjør. I øynene til Den Allmektige Gud så er dette gjenstridighet, og det vil føre til åndelig blindhet!

På grunn av denne handlingen mistet Saul kronen. I Åpenbaringen 3:11 leser vi: ”Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone.”

Når vi vet at Herren har talt til oss gjennom sitt ord vil det være gjenstridighet å ikke gjøre som han sier. Som vi har sett så vil det føre til åndelig blindhet og hvis vi ikke omvender oss så vil vi miste livets krone!

4. Hykleri.

”Hvorfor ser du flisen i din brors øyne, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg trekke flisen ut av øyet ditt! Og se, det er en bjelke i ditt eget øye?

Du hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye.” (Mt.7:3-5)

Det fjerde som gjør en åndelig blind er hykleri.

Det finnes ikke noe menneske som aldri gjør feil, eller synder. Det er bare på grunn av Guds nåde at vi blir frelst og bevart. Hvis vi synder kan vi komme til Gud, be om tilgivelse og fortsette vandringen med Jesus. Dette faktum burde gjøre enhver ydmyke nok til å passe sine egne saker.

Det gjorde ikke han som oppdaget flisen i sin brors øye, samtidig som han hadde en bjelke i sitt eget øye.

Å peke på flisen i sin brors øye er å eksponere de feil og synder som en bror har gjort! Dette er ikke rett å gjøre, og det blir ikke bedre når en har en bjelke i sitt eget øye. Vi skal vite at når noen har bjelke i øyet kan han umulig se.

Jesus kalte det som denne personen gjorde for hykleri. Og med en bjelke i øyet kan vi si at hykleri fører til åndelig blindhet.

Jesus kom til verden for å frelse det som var fortapt. Han kom for å restaurere

(= lege) en fallen menneskeslekt tilbake til Gud. Når vi lar det sinn som var i Jesus være i oss, vil vi ikke eksponere vår brors synder og feil, men vi vil søke å restaurere han tilbake til Gud. Dette kalles forlikens tjeneste (2.Kor.5:19)

Vår bror ser nødvendigvis ikke flisen i sitt øye, for det er bare synlig utenfra.

Når vi varsomt tar den ut av hans øye, vil han kunne se normalt, og vi har restaurert vår bror.

Hvis vår ”tjeneste” derimot går ut på å peke og eksponere fliser i våre brødres øyne samtidig, som det er en bjelke i vårt eget øye, da har vi åndelig blindhet.

Og den som har det vet ikke hva se.

5. Vantro

”For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.” (2.Kor.4:4)

Det femte som gjør en åndelig blind er vantro.

”Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.” (Heb.11:6)

”Altså gjenstår det ennå for noen å komme inn til hvilen, Og de som først fikk høre det glade budskap, kom ikke inn på grunn av vantro.” (Heb.4:6)

Når vi hører Guds ord forkynt så forventes det en respons fra oss.

Grunnen til dette er at jesaja sier om Guds ord: ”…Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha framgang med alt som jeg sender det til.” (Jes.55:11b)

Når vi er vantro til det Guds ord som vi hører så vil vi ikke komme inn i den hvilen som Gud har for oss. Vantroen vil også hindre oss i å se lyset fra evangeliet om Kristi evangelium.

Gud har ikke behag i vantro, og den som har det kan ikke forvente å få noe av Gud. Hvis det ikke kommer noen omvendelse vil vantroen til slutt hindre en fra å komme inn til det siste hvilested; himmelen.

6. Urenhet.

”Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren.” (Heb.12:14)

”For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike.” (Efes.5:5)

Det sjette som fører til åndelig blindhet er urenhet.

Gud er hellig og han sier at vi også skal være hellig: ”Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd. For det er skrevet: Dere skal vær ehellig, for jeg er hellig.” (1.Pet.1:15-16).

Hvis Guds folk lever i umoral og i annen urenhet vil dette medføre at en ikke vil se Herren. Et umoralsk og urent liv fører derfor til åndelig blindhet og mørke.

7. Stolthet.

”Fordi du sier: Jeg er rik. Jeg har overflod og har ingen nød – og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken,

så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan bli ikledd dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se. (Åp.3:17-18)

Det syvende som gjør at en blir åndelig blind er stolthet. Grunnen til dette er at: ”…Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.” (Jak.4:6b)

De versene som vi innledet med er skrevet til Laodikea, den siste menigheten. Laodikea betyr folkestyre, og det var det som kjennetegnet den. Denne menigheten hadde sin gudstjenester der de forkynte og sang om sin herre, mens menighetens Herre ikke engang var blant dem: ”Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.” (Åp.3:20)

Det syvende som gjør at en blir åndelig er stolthet.

Laodikea skrøt av sin overflod og rikdom, mens det i realiteten var ussel, ynkelig og fattig. I sin stolthet ikke bare likestilte de sitt ord med Guds Ord, de gjorde Guds Ord ugyldig. Det var folkestyret som regjerte, ikke Jesus og hans ord. I sin blindhet fortsatte de å ”tjene Gud”, uten at de ikke merket hans fravær i blant seg.

Laodikea er den siste menighets tidsalder her på jorden. Ett av de tegn som kjennetegner at Jesu komme er nært er derfor den profetiske tjenesten som banker på døren til de som er innenfor dette systemet for å åpne deres øyne

De som kommer til Jesus vil få sine øyne åpnet ved Herrens øyensalve. De som ikke kommer ut til ham vil bli adskilt i all evighet fra Jesus. Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg t av min munn. (Åp.3:16)

Hva skjer med dem som ser?

Før vi svarer på dette spørsmålet skal vi gå tilbake til det skriftstedet som vi startet med, og lese fortsettelsen av hva Herren sa til Jeremia.

Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: Hva ser du Jeremia? Jeg svarte: Jeg ser en stav av det våkne tre.

Da sa Herren til meg: Du så rett. For jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det.” (Jer.1:11-12)

Herren våker over sitt ord og han vil fullbyrde det for dem som ser rett.

Det er to ting som skjer med dem som ser:

1. De blir det de ser.

”Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi bli alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.” (2.Kor.3:18)

2. De får det de ser.

”Deretter så jeg – og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten som jeg hadde hørt tale til meg som en basun, sa: Kom opp her, og jeg vil vise deg det som skal skje etter dette.” (Åp.4:1)

Jesus døde for oss for at vi skulle bli Guds barn. Dette innebærer at Gud har et overnaturlig liv for oss, et liv der vi lever i tro.

Skal vi leve det livet Gud har for oss må vi være i stand til å se med troens øyne slik som Johannes gjorde.

Maria og Peter var også disipler, men de levde i henholdsvis tradisjon og i teorier: Men det vil ikke behage Gud. Han vil at vi skal se!

”Jeg ber derfor at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og kunnskaps Ånd til kunnskap om seg,

Og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, og hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige,

Og hvor overveldende stor han makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft.” (Efes.1:17-19)

Hva ser du?