Oppgitthet

”Men vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iver etter å ha den fulle visshet i håpet inntil enden, så dere ikke blir sløve, men følger etter dem som ved tro og tålmod arver løftene.” (Heb.6:11-12)

I Bibelen er det gitt mange løfter fra Gud. Alle disse løftene er til det gode for oss mennesker, for Gud har fredstanker for sin skapning.

I det verset vi leste så vi at det er den som har tro og tålmod som arver løftene.

For å hindre Guds folk fra å få del i det Gud har for dem, vil fienden derfor angripe med det motsatte av tro og tålmod. Dette er vantroens ånd (2.Kor.4:4) og motløshets ånd (2.Tim.1:7). En annen ånd som det ikke har vært så mye omtalt er en ånd av oppgitthet.

Gjennom historien har ånd av oppgitthet holdt seg skjult og bare kommet fram og virket i spesielle situasjoner.

Vi skal nå se nærmere på noen eksempler på hvordan ånd av oppgitthet har kommet inn og ødelagt for Guds folk

Eksempel 1: Sara

Da Abraham var syttifem år fikk han et løfte fra Herren om at han skulle bli til et stort folk. (1.Mos.12:2). På den tiden var han og Sara barnløse så løftet ville bli en oppfyllelse av deres drømmer.

Noen år senere var løftet ennå ikke innfridd av Herren, og Abraham sa til Herren:

”5Å Herre Herre, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort…” (1.Mos.15:2a) Herren tok da Abraham med seg utenfor og sa: ”…

6Se, nå opp mot stjernene, hvis du er i stand til å telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli. Og Abraham trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.” (1.Mos.15:5-6)

Ti år etter at Abram fikk løftet ser vi hvordan en ånd av oppgitthet kommer til Sara. ”Sarai, Abrams hustru, fødte ham ikke barn…Og Sarai sa til Abram: Se, Herren har nektet meg barn. Jeg ber deg, gå derfor inn til min trellkvinne. Kanskje jeg kunne få et barn ved henne. Og Abram gjorde som Sarai sa.” (1.Mos.16:1a,2)

Her ser vi for første gangen hvordan ånd av oppgitthet opererer.

1. Han holder seg i bakgrunn til tålmodet blir prøvd.

2. Han gir så Sara en løgntanke om at hun kommer til å forbli barnløs.

3. Sara uttaler løgnen. Se, Herren har nektet meg barn. Fienden vet at hvis vi uttaler løgnen så vil vi være ille ut for Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt. (Ord.18:20)

4. Sara lar oppgitthet råde og ber Abraham gå inn til hennes trellkvinne Hagar for at hun kanskje kunne få et barn på den måten.

Resultatet: Sara oppgav løftet hun hadde fått av Herren, og fikk i stedet en erstatning av kjød (Ismael).

En annen konsekvens av hun lot seg overmanne av en ånd av oppgitthet var at hun og Abraham kom ut av Guds vilje med sine liv de nesten tretten årene. ”Abram var åttiseks år gammel da Hagar fødte ham Ismael

Da Abram var nittini år gammel, åpenbarte Herren seg for ham og sa til ham: Jeg er Gud Den Allmektige, vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig.” (1.Mos.16:16, 17:1)

Eksempel 2: Esau

Det andre eksemplet vi skal se på er Esau, Isak sin førstefødte og dermed arving. Esau var en dyktig jeger som levde ute i marken.

”29En dag da Jakob holdt på å koke en matrett, kom Esau hjem fra marken, helt utkjørt.

30Og Esau sa til Jakob: Vær så snill, la meg få sette til livs noe av det røde – dette røde du har der. For jeg er rent utkjørt. Derfor kalte de ham Edom.

31Da sa Jakob: Selg meg da din førstefødselsrett.

32Og Esau svarte: Se, jeg holder på å dø, hva verd har vel da førstefødselsretten for meg?

33Jakob sa: Gi meg din ed først! Og han gjorde sin ed på det, han solgte sin førstefødselsrett til Jakob.

34Jakob gav så Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk. Så reiste han seg og gikk sin vei. Slik ringeaktet Esau førstefødselsretten.” (1.Mos.25:29-34)

Esau var utkjørt og sulten da han kom hjem etter å ha vært ute og jaktet.

I versene ovenfor ser vi hvordan ånd av oppgitthet kommer og opererer mot Esau som har store personlige behov.

1. Som hos Sara får oppgitthet Esau til å fokusere på omstendighetene.

2. Så får Esau en ulykkestanke om at han kommer til å dø.

3. Esau taler så ut løgnen: Se, jeg holder på å dø.

4. Esau lar oppgitthet råde og selger sin førstefødselsrett for et måltid mat.

Resulatet : Esau oppgav sin rettmessige arv. Han hadde et løfte om en stor arv men han manglet den tro og tålmod som er nødvendig for å arve løftene.

”Dere vet jo at da han senere ville arve velsignelsen, ble han avvist, enda han søkte den med tårer, for han fant ikke rom for omvendelse.” (Heb.12:17)

Eksempel 3. Elias

”1Akab fortalte Jesabel om alt det Elias hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.

2Da sendte Jesabel en budbærer til Elias med disse ord: Gudene la det gå meg ille både nå og siden om jeg ikke i morgen på denne tid gjør med ditt liv som ble gjort med deres liv.

3Da ble Elias redd, han gjorde seg i stand og drog av sted for å berge livet. Og han kom til Be`er-seba, som hører til Juda. Der lot han tjenestegutten sin bli tilbake.

4Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk, og han ønsket seg døden og sa: Det er nok! Ta nå mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn mine fedre.

5Så la han seg ned og sovnet under gyvelbusken. Da rørte en engel ved ham og sa til ham: Stå opp og et! (1.Kg.19:1-5)

Elias hadde nettopp opplevd et høydepunkt som Herrens profet.

Folket som hadde drevet avgudsdyrking hadde omvendt seg og fienden var tilintetgjort.

Fire hundre og femti Ba´als profeter og firehundre Astartes profeter hadde blitt drept i det store slaget som fant sted på fjellet Karmel. (1.Kg.18:19,40)

Da Jesabel fikk høre om det som hadde skjedd sendte hun en budbærer til Elias med beskjed om at han skulle dø. I redsel flyktet Elias ut i ørkenen for å berge livet.

Under en gyvelbusk lot han seg overmanne av en ånd av oppgitthet som opererte på følgende måte mot han:

1. Elias hører på og tar innover seg truslene fra Jesabel.

2. Der han satt under gyvelbusken kom oppgitthet over ham og Elias ønsket seg døden.

3. Det neste som skjer er at Elias taler ut løgnen og ulykkestankene: Det er nok! Ta nå mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn mine fedre.  

    Herren hadde ikke sagt at Elias tjeneste og liv var over.

4. Deretter legger han seg ned og sover i stedet for å ta opp kampen mot

den ånd av oppgitthet som hadde reist seg mot ham.

Resultat: Elias ble førtidspensjonert.

”15Da sa Herren til ham. Gå tilbake og ta veien til ødemarken ved Damaskus. Gå inn i byen og salv Hasael til konge over Syria!

16Jehu, Nimsis sønn, skal du salve til konge over Israel, og Elisa, Safats sønn, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.” (1.Kg.19:15-16)

Eksempel 4. Demas

”Skynd deg å komme til meg snart! For Demas forlot meg, fordi han fikk denne kjærlighet til den nåværende verden, og reiste til Tessalonika…” (2.Tim4:9-10)

Vårt fjerde eksempel er Demas. Han hørte til temaet rundt Paulus, og han var derfor en mann som hadde erfart mektige gjerninger. Han var også en mann som hadde fått høre dype sannheter fra Guds Ord. Blant annet hadde han hadde hørt at en måtte gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler (Ap.gj.14:22).

Han viste også at den som har kjærlighet til verden ikke har Faderen i seg. (1.Jh.2:15-17)

Likevel valgte Demas å oppgi kjærligheten til Gud for heller å ha kjærlighet til denne verden.

Demas som hadde sittet fengslet sammen med Paulus gav opp da presset økte. Han tok imot en ånd av oppgitthet og forlot sin tjeneste til fordel for de godene som fantes i denne verden.

Resultat: Demas ble en frafallen.

Sammendrag

Vi ser at ånd av oppgitthet virker slik at Guds folk oppgir:

1. Løftene som de har fått fra Gud. (Sara)

2. Arven som de rettmessig har rett til. (Esau)

3. Tjenesten sin. (Elias)

4. Evigheten hos Gud. (Demas)

Hvordan kan vi overvinne oppgitthet?

1. Fienden vil at vi skal tale ut ulykkestankene og løgnen. Vi må derfor tale i samsvar med Guds Ord. (Ord.18:20-21)

2. Bekjenne med vår munn til frelse. (Rom.10:10)

3. Guds Ord er vår mat som gir oss håp og tålmod. (Rom.15:4)

4. Be til Gud. Han er tålmod, og kilden til vår tålmodighet. (Rom.15:5)

5. 5. Ved å bøye seg under Guds tukt. (Heb.12:10)

6. Se på Jesus! (Heb.12:1-2)

For dere trenger til tålmodighet, for at dere kan oppnå det som er lovt, etter at dere har gjort Guds vilje.

Men den rettferdige av tro skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham.” (Heb.10:36,38)