Blinde ser, døve
hører og evangeliet forkynnes for fattige.
(Filippinene februar 2011)
Innledning.

Velkomstkomiteen som møtte oss på flyplassen i Dipolog City.
I
februar 2011 reiste Ingebrigt Hoset og ett team fra menigheten Siloa i
Surnadal, til Filippinene for å ha en misjonstur som kom til
å forandre livene til mange mennesker.
Første del
av programmet var i byen Dipolog på øya Mindanao. Her
skulle Ingebrigt tale på en årlig konferanse. Etter
konferansen var det ett møte for mange av pastorene og lederne i
Dipolog, rundt 400 deltok for å høre Guds Ord..
Budskapene
både til konferansen og ledermøtet traff
tilhørerne. Mennesker møtte Gud og ble fornyet.
Særlig budskapet til lederne var klargjørende. Flere
pastorer fortalte etter møtet at ordet var til dem.
Flaggsermonien.
På
Filippinene er det lovbestemt at det filippinske flagget skal heises
ved en seremoni hver mandag morgen. Under denne seremonien samles alle
ansatte på city-hall (rådhuset) der flagget blir heist mens
nasjonalsangen blir spilt. Etter flaggheisingen blir det opplest
en erklæring om lojalitet til nasjonen. Så blir bysangen
for Dipolog City spilt, før hele seremonien blir avsluttet med
forkynnelse av Guds ord og bønn.
Ingebrigt ble spurt om
å tale på denne høytidlige seremonien, noe som han
takket ja til. Og budskapet ble godt mottatt.
Flaggsermonien utenfor City-Hall, Dipolog City.
Borgermesteren.
For
Ingebrigt sin del var dette tredje besøket til Dipolog, og
på de tidligere turene var han blitt kjent med flere mennesker,
en av dem var byens borgermester. Etter flaggseremonien ble
teamet fra Norge invitert opp til borgermesterens kontor. Her ble det
servert kaffe og noe å bite i. Praten gikk i hovedsak ut på
de utfordringene som byen hadde. Besøket ble avsluttet med at
borgermesteren ønsket forbønn, noe hun også fikk.
Byen og de som styrte den, ble løftet opp til Gud med
bønn om visdom og styrke, og at Guds vilje skulle skje i Dipolog.
Ingebrigt Hoset og borgermesteren i Dipolog City, Evelyn Tang Uy.
Korstoget.
Hovedprogrammet på øya Mindanao var et korstog i landsbyen Lingasad som ligger 30 minutter fra Dipolog.
Møtene
her var godt planlagt og annonsert, så folket i Lingasad kom for
å høre og se. De fikk forkynt evangeliet om Jesus Kristus,
han som er verdens frelser. Da invitasjonen ble gitt for å ta
imot frelsen, kom mange frem og påkalte Jesus. På
møtene i Lingasad var det 167 mennesker som søkte frelse.
Som
en frukt av dette korstoget ble det startet en ny menighet. Etter det
siste møtet ble pastorparet innsatt med
håndspåleggelse og bønn. Det var en innsettelse med
et mektig Gudsnærvær.

167 mennesker søkte frelse under korstoget.
Mange
av de som kom på møtene var mennesker med forskjellige
sykdommer, lidelser og plager. Det hadde blitt annonsert at folk skulle
komme og forvente mirakler, og det trengte disse som kom frem til
forbønn.
Jesus Kristus er i går, i dag og i morgen
den samme. Og han gjør det samme. Når han blir forkynt
så vil han og stadfeste sitt ord med tegn og under.

Trifon Aninon, 68 år gammel, var blind på begge øynene. Jesus gav han synet tilbake.

Daniel
Celesinu var døv på begge ørene samt at han var
blind på venstre øye. Jesus gav han både
hørselen og synet. Det ble stor glede blant folket da de
så hva Jesus gjorde for Daniel.
Utenom disse to var det mange andre vitnesbyrd om hva Jesus gjorde.:
- Blinde fikk syn, døve hørte, lammelser i både armer og ben forsvant.
-
En kvinne hadde en svulst mellom venstre skulder og bryst. Før
forbønn kjente hun den godt. Etter forbønn måtte
hun lete etter den uten å finne den. Den hadde ”falt”
av.
- Mennesker med urene ånder ble satt i frihet. En av dem
var en kvinne som var så plaget av frykt at hun pleide å
kollapse totalt. Etter forbønn kjente hun at hun var fri!!!
Møtene
i Lingasad ble hver kveld avsluttet med at folket reiste og klappet for
Jesus mens de takket han for frelse og helse. Jesus kom til Lingasad og
folket i landsbyen ble forandret av hans besøk.
Bohol.
Etter møtene på Mindanao reiste teamet i 5 timer med båt over sør-Kina havet til øya Bohol.
Denne
vakre øya er kjent for Chocolate Hills med sine 1.160 topper som
ser ut som sjokoladetopper. På Bohol finnes også the
tarsier, som med en kroppslengde på ca. 9 cm er verdens
minste apekatt.
Programmet
på Bohol besto av møter i hjemmemenigheten til vår
vert Pastor Vicente Barbarona Jr. i Cabayugan. Dette stedet var mindre
enn en landsby og besto av spredte hus i fjellene, en time fra
vårt hotell. Folket her oppe levde av det de høstet av
jordens grøde. Folket var glade for besøk og stilte med
finstasen på møtene. Og Gud møtte sin menighet til
både fornyelse og helbredelse.
Hovedmøtene
på Bohol var i byen Tagbilaran med sine nærmere 200.000
innbyggere. Møtene her var til stor oppmuntring for de
kristne som ble fornyet i troen på Jesus. Ett av møtene
ble også via radio sendt til hele Bohol og deler av Mindanao og
andre øyer. Mange tusen ble gjennom sendingen nådd med
evangeliet.
200 og 201.
På de møtene vi hadde var det 199 mennesker som søkte frelse.
Før
vi reiste fra Dipolog ble vi invitert hjem til borgermesteren der
vi fikk frokost før vår avreise til Bohol. Borgermesteren
og ektefellen er velstående mennesker og de har derfor flere
væpnede vakter. Etter frokosten fikk vi be en av disse vaktene
til frelse. Etter at han tok imot Jesus fikk han en fred han aldri
før hadde hatt. Denne vakten var nummer 200 som søkte
frelse.
På Bohol hadde vi en fridag. Denne benyttet vi til
å dra rundt for å se på diverse attraksjoner.
På veien til Chocolate Hills stoppet vi på et spisested der
vi åt lunsj. Mens vi ventet på at maten kom det en
filippiner i sekstiårene og satte seg på en ledig stol ved
vårt bord. Det ble en koselig samtale som endte med at Ingebrigt
kunne lede denne mannen til frelse. Carlos som han het, var nummer 201
vi ba med til frelse.
Sluttord .
Teamet
fra menigheten Siloa var veldig fornøyd med turen. 201 mennesker
hadde tatt imot Jesus. Som et resultat av korstoget ble en ny menighet
født, og den fikk en pangstart med mirakler og mektige
helbredelser.
Lokale menigheter og pastorer omvendte seg fra kompromiss og synd og fikk et nytt møte med Jesus.
Ved
Guds nåde og menneskers giverglede var vi også i stand til
å reise penger slik at det kunne kjøpes inn 1 tonn med ris
som blir utdelt gjennom den nye menigheten i Lingasad.
Mens
vi reiste fra sted til sted var det noen fra menigheten i Dipolog som
fulgte oss. En av dem var en kvinne på 63 år. Den siste
kvelden ga hun det vitnesbyrdet at den forkynnelsen hun hadde
hørt hadde gitt henne et nytt liv. Det gledet oss å
høre.
Neste år er vi tilbake på Filippinene.
|