Og evangeliet forkynnes for fattige… (Kenya Oktober 2009)

I  Oktober 2009 hadde jeg min første tur til Kenya.  Programmet for turen besto av Pastor-konferanse i
Vest-Kenya, og deretter evangeliske møter i slummen i Nairobi.

Etter å ha tilbrakt ett par dager i Nairobi, ble det en ni timers kjøretur vestover til byen Bugoma. 
Vest-Kenya var i 2008 i medienes søkelys på grunn av folkemordet som fant sted mellom stammene Luo og Kikuyu, i forbindelse med parlamentsvalget. Rundt 3.000 mennesker ble drept, og mellom 300-600.000 ble fordrevet fra hjemmene sine under de grusomhetene som fant sted.  To av de byene som vi hadde møter i Eldoret og Mumias, hadde store tap av uskyldige liv.  I denne urolige delen av Kenya hadde vi en konferanse med rundt femti pastorer.

Og konferansen kom på rett tid.  Under forkynnelsen av Guds Ord kom uorden, korrupsjon og urettferdigheter for dagen. 
Fra tidlig morgen til det ble kveld gjorde undervisning sitt verk.  Flere pastorer omvendte seg og det kom en enhet blant dem som aldri hadde vært før.

Dagen etter at konferansen var ferdig, dro vi rundt for å besøke menighetene.

Underveis til menighetene punkterte det ene hjulet på leiebilen vår.

Frelsessøkende i Mumias.

Etter møtet ble det gitt gaver. På de tre stedene vi hadde møter den søndagen
fikk vi 4 kyllinger...

…og 2 sauer.

De måtte vi bare ha med oss i bilen så godt vi kunne…

Veien til Okwawsa.
Søndag 11 oktober ble en lang og annerledes dag.  Vi var på reisefot i 13 timer der vi besøkte menighetene
i Mumias, Ugenya og Okwawsa.
Det mest spennende stedet var Okwawsa. Til denne landsbyen gikk det ikke noen vei, så vi måtte kjøre både ned skråninger av stein og i uttørket elveleie.  På den siste delen av ”veien” før vi kom frem, var det lagt ut grener. Det kom av at beboerne måtte hogge en vei for oss, slik at vi kunne komme frem.  Da vi endelig kom frem var det stor stas. Først og fremst for at landsbyen fikk besøk.  Men også at vi kom med den første bilen noensinne til landsbyen!

Slangen som døde.
Det er sjelden jeg har opplevd ett så hardt sted å forkynne Evangeliet som i Okwawsa.  Men gjennom kamp fikk vi ett gjennombrudd der og rundt 20 mennesker påkalte Jesus for å bli frelst:
Etter at vi hadde forlatt denne landsbyen fikk jeg vite grunnen til at  det hadde vært så hardt.  I skogen her pleide det å være en stor slange som folket tilba. Ikke bare de i Okwawsa, men i denne delen av Kenya . Folk kom hit med mat og gaver og ga dem til guden sin, den store slangen.

I 2004 skjedde det noe som rystet hele distriktet. En fattig jordbruker tente på marken sin for å kvitte seg med uønskede vekster.  Ilden tok imidlertid overhånd og raste mot skogen.  Der var slangen, og den ble brent i hjel!
Da folk fikk vite det brast de ut i gråt og deres sorg var stor.  En kiste ble spesielt laget for den, og slangen ble båret til sitt gravsted fulgt av et stort gravfølge.  En egen prest foretok den seremonielle delen.  Prestens sønn, en minister fra regjeringen i Nairobi, deltok også i begravelsen.
Etter begravelsen ble det reist et monument på gravplassen til slangen.
Jordbrukeren som startet det hele, ble arrestert av politiet og varetektsfengslet inntil rettsaken mot han kom opp.  I retten ble han dømt og sendt til fengsel der han døde.

Den ministeren som deltok i begravelsen var Raisa Odinga. Han tilhører stammen luo og er i dag landets statsminister.
Odiga kommer fra det stedet vi hadde det møtet som var så hardt. En annen kjent person som har sine røtter og slekt i dette distriktet er President Barack Obama.
Inn til dette området, hvor folk tilba slangen, sendte Gud oss for å få et gjennombrudd. Etter gjennombruddet kom en dame og gav bort en landeiendom hun eide for at menigheten kunne få sitt eget land. I stedet for at folk skal gå til en grav og tilbe en død slange vil det nå bygges en menighet der folk kan tilbe den levende Gud.

Og evangeliet forkynnes for fattige.
Etter at oppdraget var utført i Vest-Kenya kjørte vi tilbake til Nairobi.
Programmet her besto av menighetsmøter og evangeliske møter i slummen.
Da døperen Johannes sendte sine disipler til Jesus for å spørre om han var den som skulle komme, svarte Jesus: Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører,
døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke tar anstøt av meg. (Mt.11:4-6)

Pastor Shadrach i vår vertmenighet i Nairobi, Glory Celebration Centre, har plantet tre menigheter i slummen.  Han fortalte at når mennesker i slummen blir frelst så er det få av de som vender tilbake til det gamle livet.  Han fortalte også at når de kjente vestlige forkynnerne kom til Nairobi for å holde møter, så ble disse holdt i sentrum.  Disse møtene hadde de aller fattigste i slummen ikke råd til å komme på, fordi de ikke hadde råd til å ta bussen til sentrum.
Jesus forkynte evangeliet for de fattige. Og det gjorde vi også. Vi gikk dit hvor ingen hvite pleide å gå for å forkynne evangeliet om Jesus. Og flere kom frem og påkalte Jesus for å bli frelst.

På hele turen var det mellom 105 – 110 som tilkjennega at de ville bli frelst. Sammen med det gjennombruddet vi hadde i Vest-Kenya var disse menneskene med å gjøre turen vellykket.

Allerede nå mens du leser disse ord har planleggingen for neste tur til Kenya begynt. Det vil bli i løpet av 2010. Da planlegger vi to uker med korstog. En uke i Vest-Kenya, og en uke i slummen i Nairobi. Vi vil gå dit ingen vil gå, for Jesus har vist oss hva han gjorde da han var her på jord; Han forkynte evangeliet for fattige.

Evangeliet forkynnes for fattige i slummen i Nairobi.

Og mennesker kom til tro på Jesus Kristus.

Inngangen til en av våre vertsmenigheter i slummen i Nairobi.
Kvinnen som står i døråpningen er møtevert.