Besøkstid i Kongowea

På ett av kveldsmøtene var det som en tyngde ble lagt på meg i ettermøtet. Da invitasjonen til å omvende seg var det et par stykker som kom frem, men jeg kjente at budskapet var til flere. Etter at formaning var gitt om at en ikke måtte misbruke besøkstiden kom flere frem.Da en kvinne i femtiårene kom frem kjente pastor Peter og jeg at tyngden lettet. Sammen med andre som kom frem omvendte kvinnen seg. Etterpå spurte hun om hun kunne få mikrofonen. Med den fortalte hun menigheten at hun hadde vært en kristen og at hun hadde vært evangelist. Mens hun reiste rundt og forkynte traff hun en mann, de giftet seg og fikk barn. Hun startet en forretning som ble hennes jobb og hun ble en frafallen. Noe skjedde mellom henne og mannen og nå satt hun alene igjen som eneforsørger for familien. Hun hadde gjennom årene tenkt på tiden hun var kristen og virket som evangelist. Hun kjente bibelen og viste at en dag kom opprykkelsen, og den ville hun være med på. Hun ville ikke forlate det livet hun nå levde og derfor hadde hun bestemt seg for å fortsette å leve det til før hun trodde opprykkelsen vil finne sted. Dette er selvbedrag, for ingen kjenner den dagen for: Herrens dag kommer som en tyv om natten (1.Tess.5:2). Jesus sier: Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen. (Matt.25:13)

Noen kjente denne kvinnen og de inviterte henne til å komme på vekkelsesmøte. Hun hadde ikke vært på et kristent møte på flere år og etter å bli overtalt ble hun med den som inviterte henne. Det ble et møte som forandret hennes liv. Hun fortalte menigheten at det budskapet var for henne og at det hadde vært en kamp om å omvende seg, men til slutt ga hun Gud rett. Med tårer rennende nedover kinnene fortalte hun at hun var forandret. Etterpå kom hun til meg, gav meg en klem, og takket for at jeg kom og forkynte det budskapet jeg forkynte.

Gud er nådig, men når det er besøkstid så er det viktig å gi Gud rett og omvende seg slik som denne kvinnen gjorde.

 

Utenom konferansen og vekkelsesmøtene i pastor Peter Chimba sin menighet så var hadde jeg ett møte i en annen menighet, det var menigheten til pastor Fred. Den dagen var det varmt, veldig varmt. Men det skulle gå varmere for seg i menigheten til pastor Fred.

Jeg tror at vi lever i de siste dager. Og noe av det som kjennetegner disse dagene er at kjærligheten skal bli kald hos de fleste (Matt.24:12). Det budskapet jeg fikk til pastor Fred sin menighet gikk ut på at det var flere i den menigheten som: …du har navn av at du lever, men du er død. Våkn opp!... (Åp.3:1b-2a). Jeg kjente ikke til noe i denne menigheten, men jeg viste hva den trengte. De fikk høre at du kan komme på møte, ha med bibel, synge sanger og gi offergave, uten å kjenne Jesus. Og budskapet traff! Ti stykker omvendte seg på det møtet. De hadde et navn av at de var kristne, men de var åndelig død. De kjente ikke Jesus, men denne søndags formiddagen fikk de ett møte med den oppstandne Jesus som forandret alt. Pastor Fred fortalte etterpå at han hadde kjent at noe var galt i menigheten var galt. Enheten var ikke der. Og det er jo ikke rart, det er umulig å ha enhet med en som er åndelig død. Neste dag, som var min siste dag i Kongowea, fortalte pastor Fred, som hadde vært på konferansen, at han hadde blitt forandret under disse dagene. Han fortalte også at hans menighet hadde blitt helt ny etter det ene besøket dit. Det har vært besøkstid i Kongowea!

Jeg er glad for hva Gud gjorde på den tiden jeg var i Mombasa. Glede er det også i himmelen. Jesus sier: Slik skal det være større glede i himmelen over èn synder som omvender seg, enn over nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse (Luk.15:7). Utenom hva som er skrevet ovenfor kunne jeg også vitne for betjeningen på hotellet der jeg bodde. Det førte til at noen av dem kom til meg og ville at jeg skulle be for deres situasjoner, og det ble gjort. Jesaja skriver: Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!(Jes.55:6). De som kjente sin besøkstid, om det var pastorer, ledere eller de som kom på konferansen og vekkelsesmøtene, så ble de forandret fordi de kjente at det var besøkstid i Kongowea.